Marineholmen på europeisk prestisjeliste

I en ny rapport fra en av Storbritannias største innovasjonskatapulter trekkes Marineholmen frem som et særdeles vellykket eksempel på en innovasjonshub.

Samarbeidet mellom bedrifter og institusjoner har gjort dette mulig, mener administrerende direktør i GC Rieber Eiendom, Tor Instanes, som nå ønsker å koble Marineholmen og Solheimsviken tettere sammen.

Felles innsats for å skape arbeidsplasser

Rundt om i verden finnes det i dag mer enn 500 steder som definerer seg som en innovasjonshub - det være seg områder, nabolag, eller deler av en by som har blitt anerkjent eller utpekt som knutepunkter for innovasjon i deres region.

De siste ti årene har flere aktører i fellesskap bygget opp et sterkt innovasjonsmiljø innen havnæringene på Marineholmen. Tilsvarende har funnet sted innen finans og teknologi i Solheimsviken. Mange refererer nå til dette området som Innovasjonsdistriktet i Bergen.

— Marineholmen er et resultat av samarbeid og en felles innsats fra eiere, større nærings- eller forskningsinstitusjoner og andre kommunale og statlige partnere. Det er det målrettede arbeidet som er lagt ned over mange år som har resultert i dokumentert vekst, nyetableringer og økt innovasjonstakt, sier Instanes.

Han mener at det er denne felles innsatsen som har gjort at Marineholmen nå trekkes frem som et foregangsområde.

Infrastruktur er viktig for innovasjon

Den britiske innovasjonsakseleratoren Connected Places, som står bak rapporten, er en del av Innovation UK (britisk forskningsråd) som i Norge tilsvarer SIVA, et statlig foretak som utvikler, eier og finansierer en nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling.

— På Marineholmen, der SIVA er medeier, har vi arbeidet både bevisst og langsiktig med infrastruktur for å bidra til langsiktig verdiskapning for havnæringene. Blant annet er det lagt ned store ressurser i sjøvannsinntak for laboratorium, RAS-anlegg og felles verksteder. Men mer enn det: vi bygger også for at menneskere skal møtes på kafeer, på Bystranden, eller kanskje på teateret her på Marineholmen? Menneskene på Marineholmen trenger ikke bare hus å arbeide i, de trenger også omgivelser som legger til rette for å bli kjent med hverandre, dele på kritiske ressurser og områder som inviterer til aktivitet, sier Lise Bartnes Aalberg som er eiendomsdirektør i Siva.

I rapporten bemerker de britiske forskerne seg først og fremst at man har hatt en langsiktig tilnærming til avkastning, noe som resulterer i investering i nøkkelinnovasjon, infrastruktur og åpne offentlige rom.

I tillegg er det sentralt at investeringskostnader for infrastruktur har blitt delt mellom større organisasjoner, slik at startups og små og mellomstore bedrifter kan utvikle seg og teste skalerbare løsninger rimeligere.

Les hele rapporten her

Et innovasjonsdistrikt vokser frem

— Bergenserne har merket at det har blitt satset i områdene innerst i Puddefjorden og innovasjonsdistriktet har vokst frem som en egen bydel, ikke bare for de som jobber her, men for alle bergenserne, sier Instanes.

Bergens første sentrale badestrand, en gangbro som forbinder Marineholmen og Solheimsviken, åpne rom og en tilgjengeliggjøring av vannlinjen er noen av fokusområdene GC Rieber Eiendom har hatt som områdeutvikler.

Rapporten peker også på at man har tilrettelagt for et rikt program av arrangementer og deling av suksesser og feil mellom aktørene. Dette har gitt fordelaktige nettverkseffekter og bidratt til å opprettholde et delt langsiktig fokus.

— At Marineholmens økosystem er anerkjent, ikke bare i Norge, men også i utlandet gjør at vi jobber videre med å organisere økt samhandling mellom Solheimsviken og Marineholmen. Slik at det blir ett innovasjonsdistrikt med mange flere møteplasser og enda større fokus på økt innovasjon, avslutter Instanes.