Mulighetsrommet på RASLab

RASLab er en hjørnestein på Marineholmen, samtidig som det er en del av Ocean Innovation Catapult Centre, en av fem katapulter i Norge og som altså skal gjøre veien fra idé til markedsintroduksjon rimeligere og bedre for små, mellomstore, men også større bedrifter.

Tekst: Hans Morten Sundnes
Utdrag fra Norsk Fiskerinæring, del 2 av 5

 

På Marineholmen RASLab er det liv og lyd, og summen av vifter, pumper og ventiler og øvrig RAS-maskineri gjør at Mark Powell må heve stemmen. Det fikser engelskmannen/verdensmannen helt fint, selv om det blir en viss kontrast mellom det høylytte foredraget og den mer tagale smolten som nå og da gjør seg synlige i kontrollvinduene på de mange karene. De er mange, men ikke virkelig store. Da er det ikke fullt så ille om noe skulle gå galt.

- Dreper du 50 kilo fisk er det bedre enn å drepe 500 tonn. Her kan vi kjøre prototyper på nye løsninger før disse eventuelt skaleres opp til kommersiell størrelse, sier direktøren for senteret med alle tankene og rørene. Og skjermene.

- RASLab er veldig teknologi-intensivt, engineerings-intensivt og er en perfekt møteplass for forskning, ingeniørarbeid og næring, sier han, plassert midt i den store hallen med de mange tankene og systemene.

- Vi skal få opp farten på forskning, innovasjon og oppdragsforskning for akvakulturnæringen og dens leverandører. Og med fokus på landbaserte systemer, der vi kan bruke opptil 95 prosent av vannet om igjen, forklarer Powell, som spanderer noen om ord til om styrkene ved landbasert RAS.

- Vi får kontroll over mange av helseproblemene, som lakselus. Og vi kan produserer fisk med mye høyere tetthet; 75-80 kilo per kubikkmeter for laksefisk og opptil 150 kilo for visse andre arter. Det er litt av en teknologi, sier RAS-eksperten, som strengt tatt hadde flere punkter på plusslisten. Men som også poengterer at mye av teknologien som er i bruk i dag er den samme som gjaldt for 30 år siden og at det er på tide med et løft. Powells brede erfaring fra England/Skottland, Canada, Australia og Tasmania er i seg selv med på å understreke at Norge ikke er først i løypa.

 - Men dimensjonene på de nye anleggene i Norge er noe nytt, og teknologen brer om seg verden rundt, sier mannen som har en kombinasjon av akademisk og næringsorientert bakgrunn som nærmest gjorde ham selvskreven til jobben. RAS-professoren gir oss en guided tour ved et av systemene, peker ut de ulike filtrene inkludert biofilteret med bakteriebrikkene som gjør det uønskede ammoniumet om til harmløst nitrat. Etter en finalerunde med fjerning av CO2, stråling med UV-lys og tilsetting av friskt oksygen begynner så runddansen på nytt.

- Andre forskningsanlegg for RAS har ett system. Det unike med vårt er at vi har bygd et anlegg med flere ulike systemer/teknologiløsninger. Alle slike systemer skaper et økosystem. Vi har muligheten til å sammenligne, og har et spesielt godt utgangspunkt for å finne ut av hva problemet måtte være, sier han. Ferskvann, saltvann, fixed bed, moving bed … Temperaturer fra 6 til 30 grader. Alt som gjøres andre steder, skal kunne gjøres her i Thormøhlens gate 41.

Ph, saltnivå, oksygen og andre data måles i alle faser og knyttes opp mot en datamaskin som gjør det mulig å sette de 12 ulike systemene opp mot hverandre. Powell karakteriseres anlegg som en romstasjon for fisk. Laks dominerer, men de har også rognkjeks, torsk, kreps og reker innom.

 

- Hydrogensulfid har vært et trøblete og brådødelig problem i saltvanns-RAS. Finner man ut av dette?

- Ja. Årsaken ligger i systemet eller rutinene, og da må begge kartlegges. Det skal ikke store rutinesvikten til før det går galt, svarer Powell. Marineholmen RASLab eies av Marineholmen Forskningspark (MFP), Universitetet i Bergen (UiB), Stiftelsen Industrilaboratoriet (ILAB) og NORCE Innovation AS. Øyvind Ramberg, som vi alt har møtt, er styreleder. Anlegget ble åpnet for kunder sommeren 2020. Nå vil man gi et nytt tilbud.

- Neste steg blir en biosikker avdeling der vi kan jobbe med fiskesykdommer, sier Powell i Marineholmen RASLab.