På nervene løs hos Sars-senteret

I det mørkeste dypet av Bioblokka på Marineholmen forskningspark i Bergen har forskere ved Sars-senteret plassert embryoet til et sekkedyr av typen Cialis under mikroskopet. Genene til dyret er modifisert slik at nervecellene lyser opp på dataskjermen ved kortveggen. I realiteten er disse cellene hos det vordende sekkedyret lyset i rommet.

Tekst: Hans Morten Sundnes
Utdrag fra Norsk Fiskerinæring, del 5 av 5

 

Det er lov å undre seg over hva nervene til en så sær og i hvert fall ikke særlig kjent og kjær skapning, har med norsk fiskerinæringen å gjøre.

- Alt står i sammenheng med alt, sier direktør for Sars-senteret, Lionel Christiaen.

Sars-senteret, som jo er oppkalt etter havforskerne Michael og Georg Ossian Sars bruker marine organismer for å finne ut av universelle prosesser. Langnavnet er altså Sars internasjonale senter for marin molekylærbiologi.

- Vi skal følge opp unge talentfulle forskere og gi dem så bra forhold som mulig og legge til rette for forskning med stor F, sier Lionel Christiaen, som har ledet Sars-senteret siden januar. Med doktorgrad fra hjemlandet, postdoc fra Berkeley og professorat ved New York University legemliggjør franskfødte Christiaen selv senterets internasjonalitet. Han er også opptatt av grunnforskningens betydning og har merket seg at de mest rendyrkede kapitalistene i USA ser ut til å ha forståelse for den mer grunnleggende forskningen.

- Jo mer du investerer i grunnforskning, jo større blir kunnskapsreservoaret, og jo større blir sannsynligheten for at du får noe konkret, noe anvendelig ut av det. Men du kan ikke forutse hva dette blir og når det skjer. Følgelig er ikke dette en type forskning man kan vente private selskap vil drive frem: De ønsker en forutsigbar avkastning på investeringen. Følgelig må investeringer i basal kunnskap enten være offentlig eller veldedighet. Private selskaper gjør dette kun i begrenset grad. Men amerikanske selskap har skjønt at denne forskningen og kunnskapen gir resultater på sikt og driver tung lobbyvirksomhet for at denne forskningsinnsatsen skal holdes oppe. De vet at det kommer noe ut av det, sier Christiaen og gir et brennhett eksempel.

- Hva ligger til grunn for PRC-testene som kan gi et raskt og sikkert svar på om du har korona eller ikke? Studiet av sære bakterier i varme undervannskilder. Det er utgangspunktet, svarer han seg selv. Like hett i mer enn én forstand er klimaendringene. Christiaen har registrert at ulike organismer er i ferd med å endre foretrukken temperatur.

- Noe er på gang. Og ved å bruke moderne verktøy kan vi forstå bedre hvordan endret klima påvirker organismene på celle- og molekylnivå. Jeg sier ikke at vi med det kan fortelle f.eks. en oppdretter hvordan endringen virker inn på deres virkelighet. Men vi kan tilby et veikart med informasjon. Sars-senteret har muligheten til å være i front gjennom å være knytte topp mot det beste som er av forskning verden rundt, sier han. Og biologi har blitt en vitenskap som krever store ressurser. 

- Biologien har de siste 20 årene utviklet seg fra en datafattig vitenskap til en virkelig datarik vitenskap, særlig med tanke på DNA-sekvenseringen og beslektede metoder. Denne revolusjonen pågår ennå og krever ny tanker og ny tilnærming til problemene. Blant annet vil maskinlæring og kunstig intelligens være en forutsetning for å komme videre. Det gjelder både i forskningen og i en biologibasert næring som akvakultur, sier senterlederen. Et annet område med enorm utvikling er rett og slett tilgangen på bilder og der hvert bilde er proppet med informasjon.

- I dag har vi muligheten til å hente ut all denne bildeinformasjonen og da også bruke maskinlæring for å gjøre oss nytte av den, sier han, og til syvende og sist mener at også en næring som oppdrett vil ha nytte av dette. Med tiden.

- Biologiens nye tilgang på bildeinformasjon kan sammenlignes med bildene man jobber med i astrofysikkken. Men i astrofysikken kommer man videre takket være at man har utviklet matematiske teorier som gjør det mulig å bearbeide informasjonen. Dette er noe vi ofte mangler i biologien.

Nevrovitenskap – altså studiet av nervesystemet – er en forskningsdisiplin der moderne, avansert grunnforskning kan virke inn på morgendagens akvakultur. Og nettopp her melder det vordende sekkedyret i innledningen seg på. Grønnsekkedyr eller gulsjøpung er alternative navn på de pølseskinnaktige skapningene i akvariet. Disse filterspiserne her også lansert som fôrråstoff og svært lovende bioråstoff.. Før de fester seg til underlaget svømmer imidlertid ryggsekkdyrlarvene rundt ved hjelp av verdens enkleste nervesystem. Menneskehjernen er i den andre enden av skalaen med 80-90 milliarder nevroner eller nerveceller.  Sebrafiskhjernen har mellom 10.000 og 20.000, Sekkedyrene man forsker på i Sars-senteret, har 107 nevroner.

- Med et så enkelt nervesystem er det overkommelig å skjønne koblingene mellom det som skjer i nervesystemet og dyrets oppførsel. Ved hjelp av datakraft kan dette så tar videre til å forstå mer kompliserte organismer og for eksempel overvåke oppførselen til fisk, sier senterlederen og forskeren. Et stykke frem i tid kan dette gi oss kameraovervåkning av laks der maskinene kjenner atferdsendringer som kan kobles til ulike sykdommer og gi varsling umiddelbart.

Lionel er bare så vidt i gang med å legge ut. Så vidt i gang er vel Sars-senteret også. Og Marineholmen. Om 30 år har de bidratt til å gjøre de marine næringene til noe ganske annet enn de er i dag.