Roger og rekevisjonene

Roger kongereke har adresse på kontoret til Shrimp Vision gründer Tarald Kleppa Øvrebø, som sammen med medgründer Sjur Øyen fått plass i Nyskapingsparken på Vestlandets Innovasjonssenter (VIS). 

Tekst: Hans Morten Sundnes
Utdrag fra Norsk Fiskerinæring, del 3 av 5

 

Nyskapingsparken er Bergens eneste inkubator for å smi kunnskap og forskning om til næring. Shrimp Visions nyskapende tanke er å gjøre butikk på Roger, eller i hvert fall på en del av slektningene. Selv om Roger jobber iherdig med å fange mikropelletene og knasker iherdig, er han bare 10-12 gram. Størrelsen de har tenkt å nå markedet med, er 20-25 gram.

Med «kjælescampien» Roger i det vesle enmannsakvariet i andre etasje på Vil vite-bygget er vi tilbake i det små, slik også selskapet Shrimp Vision må regnes blant de mindre aktørene på Marineholmen. Eller rett og slett oppstarterne.

Roger, Tarald og Sjur er samtidig mønstereksempler på Det grønne skiftet. Både Øvrebø og Øyen er opprinnelig ingeniører og jobbet i «oljå».

- I 2016 fant jeg ut at jeg ville omskolere meg og bli havbruks- og sjømatingeniør, sier Øvrebø. En ny sivilingeniørlinje som Bergen trolig er alene om. Under studiet møtte han Sjur, som i grunnen hadde gjort akkurat det samme. Øyen er fra Bergen, Øvrebø Stavanger.  Andre studenter tok klar avstand fra scampi eller kongereker siden produksjonen i vesentlig grad er forbundet med ødeleggelse av mangroveskog, forurensing og overfiske. Øvrebøs og Øyens svar på dette var å sende en søknad til Forskningsrådet om å produsere norske kongereker.

Vi slipper ikke helt unna en ekstrarunde på hva man skal kalle dette tibeinte krepsedyret. Latinske Litopenaeus vannamei er den beste garantien mot misforståelser, men kongereke er et godt norsk ord, alternativt tigerreker. I markedet omtales de gjerne som scampi, men det er opprinnelig navn på sjøkreps. Uansett er det en tropisk art, som normalt har lite i Norge å gjøre.  Tanken til de ennå vordende havbruksingeinørene var å produsere kongereker i RAS og med norsk kunnskap og norsk teknologi. Forskningsrådet spanderte gjerne en million på tanken, og siden 2019 har det nye selskapet kjørt FoU-produksjon med to utsett og i alt 3000 individer.

Kulinarisk mentor på plass

- Vi har lært utrolig mye, gjort en del justeringer på RAS-teknologien i tillegg til at vi ganske tidlig fikk inn Christopher Haatuft som kulinarisk mentor. Han liker veldig godt lokale og nytenkende prosjekter, sier daglig leder Øvrebø. Haatuft er den ennå unge, men godt profilerte Bergens-kokken som kokkemegastjerne Gordon Ramsay valgte da han skulle lage TV om norsk matkultur. Samarbeidet innebærer at kongereker fra det siste partiet ble båret 100 meter til Haatufts Damsgård Restaurant og gjorde lykken i lukket, kvalifisert lag der. Nå retter Shrimp Vision-gründerne blikket mot spillvarme, som det er mye av i Norge. Regjeringen har sendt til høring et krav om at nye prosjekter med mye overskuddsvarme må sikre seg gjenbruk av varmen før de kan gå i gang.

- Så nå er vi i en posisjon der vi nesten kan få varmen gratis, eller få betalt for å bruke den. De nye datasentrene må også finne ut av dette. Dette har gjort vårt forretningskonsept mer interessant. Da får vi uten særlig ekstrakostnad det vannet som helst skal nå 28 grader for de tropiske rekene, sier Øvrebø og legger til.

- Det som er særlig interessant med en varmtvannsart, er at de vokser mye fortere. Vi kan nå markedsstørrelse på 3-4 måneder. Det gir kortere eksponering som reduserer risiko sammenlignet med laksen som gjerne går i to år. Går det galt med rekene, kan du hive deg rundt ganske kjapt, sier han. Øvrebø mener lokalt produsert gjør det bærekraftig i tillegg til at mange konsumenter synes om at oppdrettet skjer kontrollert og i lukket miljø.

 

- Man kan få billig scampi i dag, særlig hvis den er frossen. Hva blir prisleiet dere legger dere på?

- Vi skal jo produsere kongereker, og de skal være ferske, lokalt produsert, med full kontroll på det vi fører inn i systemet, uten spor av antibiotika. Dette skal være et premium produkt for bevisste konsumenter. Vi vil aldri kunne komme ned på samme produksjonskostnad de klarer i Sørøst-Asia. Vi vil heller sammenligne oss med sjøkrepsen, som jo ligger rundt 400 kroner kiloen, svarer Øvrebø, som også kan fortelle at de bruker reker som er avlet frem av Benchmark, et selskap som jo etter hvert også har beveget seg inn på laks. I og med at rekeproduksjonen i verden er i størrelsesorden dobbelt så stor som lakseproduksjonen, betyr reker tilsvarende mye for et avlsselskap som Benchmark. 

Nå går man i gang med en kommersiell pilot som skal være i stand til å produsere 50 tonn i året, med godt betalende dagligvarekunder og horeca i Norge som markedet. Etter å ha sett på produksjon i verden, det være seg enkle dammer eller RAS i svært liten skala, kom Øvrebø og Øyen til at både norsk akvakulturteknologi og dere egen utdanning gir godt utgangspunkt for å ta føringen på dette feltet. Å få ta de første stegene i Nyskapingsparken på Marineholmen har likevel vært gull for tomannsbedriften og kanskje enda mer å slippe til i klimarommene UiB drifter hos Ilab. Nå er den perioden over. Shrimp Vision må se seg om etter egnet lokale annet sted samtidig som de forbereder det neste store rekesteget. Å gå fra 3000 individer til 50 tonn er et stort steg.

- Vi ser etter aktuelle tomter i Rogaland, Vestland eller på Østlandet. Og vi opplever at mange i prosessindustrien, som jo har varme å fordele, har tatt kontakt med oss, sier kongerekegründer Øvrebø. Neste gang hører vi kanskje med hummerentreprenørene i Pure Lobster eller havsalatpioneren Daniel Aluwini i Arctic Seaweed Aluwini.