SEAS - for de skarpeste

Om Universitetet i Bergen er en del av Marineholmen eller Marineholmen en del av Universitetet i Bergen strides de velutdannede. UiB hører uansett med når det skal skrives om forskningsparken og kunnskapssenteret.

Tekst: Hans Morten Sundnes
Utdrag fra Norsk Fiskerinæring, del 4 av 5

 

I foajeen på Høyteknologisenteret møter vi direktør for marin satsning på UiB, Amund Maage. Som også står sentralt i et av de største prosjektene UiB har hatt. Og med et av de lengste navnene: Shaping European Research Leaders for Marine Sustainability. Vi går for kortformen SEAS. Målet er uansett å rekruttere de beste hodene i Europa og vel så det til å forske blått og grønt.

- Vi lyser ut 37 postdoc-stillinger og har kun satt to merkelapper: marine og sustainable, sier Maage. Dette dreier seg om prosjekter for dem som alt er forskere med doktorgrad og som altså står ganske fritt til å utforme tema og problemstilling bare det er blått og bærekraftig.

- Vi skal lage en kohort av veldig gode marine forskere i enormt stor bredde og som er interessert i bærekraft, fortsetter Maage. Og 37 prosjekter/stillinger på et slikt nivå er svære greier. Det er godt å ha EU og Marie Curie på laget, men konseptet baserer seg på at Universitetet i Bergen bidrar tungt selv.

- Vi får 40 millioner fra EU, som er mye. Men verdien av det UiB legger in selv, er 120 millioner, så slik sett bidrar EU bare med 25 prosent, sier han. Dette baserer seg på at universitetet legger inn postdoc-stillingene de har.

- Ellers er det et poeng at vi gjør dette i full bredde. Vi ønsker marint interesserte forskere fra alle fakultet. Det er selvfølgelig tungt på mat-nat. Men det skjer også ting på medisin, psykologi, humaniora, samfunnsvitenskap og jus, der vi alt har en del aktivitet, blant annet innen plastproblematikk, forteller Maage, som selv er utdannet ernæringsbiolog med doktorgrad på mineraler i fiskefôr. De forventer mange fra utlandet, men det blir like fullt i Bergen det skjer, med flere samlinger for denne spesielle «kohorten». UiB kan også sende ut noen av sine, men det hele starter uansett opp i Bergen. Varigheten blir tre år, og med 37 i alt snakker vi altså om godt over 100 blå, grønne og forskningstunge årsverk.

- I tillegg til at dette gir ny marin forskning, er det med på å dreie universitetet i mer marin retning, noe som er en av oppgavene mine. En slik dreining er en tung prosess, men en satsning som SEAS kan faktisk monne, sier Maage som i august går ut med den første utlysningen som skal få verdens beste unge forskere til UiB. Trolig er ikke de første på plass før i 2022. Med på laget er også 32 partnere, blant annet andre universiteter og Havforskningsinstituttet.

- Men vi ønsker også å styrke den marine klyngen i Norge, Vestland, Bergen og på Marineholmen, så selskap som Lingalaks, Biomega og Røkkes REV Ocean er også med, forteller Maage på UiB. Marineholmen med labene, næringslivet, forvaltningen og støtteorganisasjonene karakteriserer han som et marint økosystem. Samtidig kunne han ha snakket mye om annen marin aktivitet på UiB.

- Vi trekker det marine helt ut til psykologi og hva som påvirker psyken i stressede marine operasjoner. Og det er jo faktisk også viktig, poengterer Maage.